Kristine Five Melvær har for lengst fått innpass i norske og utenlandske interiører med sine design, enten det er snakk om et ullpledd fra Røros Tweed, en glassvase for danske Hay eller keramikk for italienske Poltrona Frau – for å nevne noe av det som står på den Oslo-baserte 41-åringens imponerende merittliste. Nå er Kristine aktuell med sin første separatutstilling: Frem til 23. august vises Textile Vessels ved Drammens Museum. Vi har tatt en prat med designeren om det å etablere seg i en krevende bransje, å gå i dybden, og å alltid være nysgjerrig.
Når forsto du at du ville/skulle/måtte jobbe med noe kreativt? Jeg tror ikke jeg visste hva en designer var da jeg var barn. Men jeg har alltid hatt en sterk skapertrang. Vi var flere i familien min som var glade i å lage ting, så jeg lagde kosedyr med bestemoren min, kostymer med faren min og broderte med moren min. Jeg gikk på Steinerskolen på barneskolen, og lærte ulike håndverk og blandet mine egne farger. Da jeg skulle søke opptak til studier som 18-åring, tenkte jeg at industridesign var et fag der jeg kunne kombinere to sider ved meg, den som elsker kreative flytprosesser og den som liker logisk problemløsning.
Du er både industridesigner og grafisk designer. To omfattende utdannelser – hvorfor ble det sånn, og hvordan har du benyttet deg av dem i jobbsammenheng? Jeg begynte å studere industridesign rett etter videregående, så jeg var ung og formbar. Den utdannelsen er på en måte den faglige ryggraden min. Kullet mitt var ferdige i 2008 – midt i finanskrisen. Det fantes ikke jobber, og vi måtte tenke annerledes. Under utdannelsen hadde jeg blitt interessert i grafisk design gjennom skoleprosjektene og studiepraksis i et tverrfaglig designbyrå. Jeg tenkte det var et godt tidspunkt å studere videre på, og så at det var en stor fordel å kunne jobbe timer som grafisk designer samtidig som jeg jobbet opp produktporteføljen min.
Kullet mitt var ferdige i 2008 – midt i finanskrisen. Det fantes ikke jobber, og vi måtte tenke annerledes.
Jeg studerte grafisk design på Westerdals, og gikk over til KHiO, der jeg tok en ny mastergrad – denne gangen i visuell kommunikasjon. I masteroppgaven kombinerte jeg alt jeg hadde lært, og jobbet med visuell kommunikasjon gjennom både objekter og kommunikasjonen rundt dem. Jeg var også i praksis som grafisk designer i et designbyrå, og gikk over til en fast stilling hos dem etterpå.
De neste årene jobbet jeg dobbelt – som grafisk designer på dagtid, og produktdesigner på kvelder, i helger og ferier. Det er som kjent en utrolig krevende bransje å etablere seg i. I starten har man ingen inntekt, bare utgifter til prototyping og utstillinger. Det tar lang tid før man har jobbet opp nok royalty til å kunne leve av det. Men etter en del år kunne jeg slutte i byrået og gå over til å bare jobbe for meg selv.
Underveis føltes det som en lang og kronglete vei, men i etterkant ser jeg at alt var nødvendig. Begge fagene mine er relevante i det jeg gjør, og overlappingen mellom dem har blitt min styrke.
Fargerikt mangfold: Siden starten i 2008 har Kristine jobbet med mange velkjente merkevarer, blant annet norske Volver Studios som hun skapte teppekolleksjonen Echoes for i 2025 i forbindelse med Designers Saturday-konseptet DS Collab. Designeren har også samarbeidet med Hay om vasen Juice, og i fjor ble ullpleddet Bento lansert av Røros Tweed. Foto: Produsentene
Du virker som en nysgjerrig person – du utforsker teknikker og går i dybden på det du jobber med. Er utforskertrangen koblet til arbeidet ditt, eller gjelder det også på andre områder av livet? Det er nok begge deler, nysgjerrigheten er en grunnleggende drivkraft hos meg, ikke bare i arbeidet, men også ellers i livet. Industridesignere er ikke redde for å gå inn i nye kategorier – det er en del av jobben å tåle å være nybegynner, man stoler på prosessen.
Jeg synes jeg har funnet en balanse mellom bredde og dybde. Jeg liker å skifte perspektiv og utforske nye områder, men når noe virkelig fanger interessen min, har jeg også lyst til å følge det over lang tid og virkelig gå i dybden. Tekstil og glass er materialer jeg ikke kan se for meg å slippe taket i. Det er alltid noe nytt å utforske.
Privat merker jeg nysgjerrigheten på mange områder. Jeg er ikke noe vanedyr, jeg synes fort det blir kjedelig med repetisjon eller oppskrifter. Det merkes blant annet når jeg lager mat eller hører på musikk.
Vevstue: Atelieret ligger i en hage ved Holmendammen og ble opprinnelig tegnet til en kunstner av hans arkitekt-svigersønn. Her har den digitale veven TC2 fått en sentral plass i rommet og vitner om Kristines interesse for veving og tekstiler. Foto: Kristine Five Melvær
Du har investert i moderne vev og utforsker veveteknikker. Hva er det som fascinerer slik med vev og tekstiler? Da jeg begynte å veve hadde jeg designet vevde objekter i mer enn et tiår, men jeg hadde ikke vevd selv. Jeg forsto produkter og grafiske motiver, men hadde også lyst til å gå i dybden på fibrene og bindingene – så jeg kunne påvirke de strukturelle og taktile egenskapene i større grad.
Jeg ble også interessert i den tekstile historien, med tekstilet som historieforteller. Tekstil er for mange et emosjonelt materiale, ikke bare fordi det taktile er en så sentral del av det, med fordi vi ofte har minner og assosiasjoner knyttet til tekstile opplevelser. Ut over at det er et helt sentralt materiale i menneskers liv, har tekstilet også vært et viktig medium for historier som eller ville blitt glemt.
Jeg startet med å gå på vevkurs og veve på ulike tradisjonelle vever, før jeg investerte i det mest spennende verktøyet jeg kunne tenke meg – den norske digitale iaqcuardveven TC2, som lar meg styre hver enkelt tråd helt fritt. Etterhvert fikk jeg lyst til å kombinere det med andre tekstile teknikker, som knyting, coiling og broderi.
Eksperiment: Kristine beskriver kunstprosjektet sitt som et laboratorium der ny kunnskap bygges. Frem til 23. august vises de tekstilkledde beholderne og tekstilinnstallasjonene i utstillingen Textile Vessels ved Drammens Museum. Foto: Kristine Five Melvær
Fortell om Textile Vessels, kunstprosjektet som du har holdt på med i flere år, og som nå er en separatutstilling ved Drammens Museum. Hva er tanken bak? Textile Vessels er et pågående prosjekt som fortsetter etter utstillingen. Det er et rom for eksperimentering som ikke trenger å resultere i konkrete resultater.
Prosjektet vokste ut av en større endring i praksisen min. Jeg bestemte meg for å søke mot flyten i arbeidet. Jeg hadde jobbet stadig mer foran skjermen og kjente et behov for å flytte den kreative prosessen ut i rommet og ned i hendene. Jeg ønsket å dyrke skapergleden, den fysiske tilstedeværelsen og den intuitive utforskningen. Flyt ble både en metode og et mål.
Jeg hadde jobbet stadig mer foran skjermen og kjente et behov for å flytte den kreative prosessen ut i rommet og ned i hendene.
Når jeg jobber med Textile Vessels er jeg helt fri. Arbeidet får utvikle seg gjennom nysgjerrighet og intuisjon. Jeg kan følge innfall, skifte retning underveis og la uhell bli til nye muligheter. Der industrien ofte søker effektivitet og standardisering, er det tidkrevende håndarbeidet en del av fortellingen til objektene. Sporene av prosessen får bli synlige i de ferdige arbeidene.
Samtidig er ikke prosjektet løsrevet fra designpraksisen min – tvert imot. Det fungerer som et laboratorium der jeg bygger ny kunnskap om materialer, teknikker og form. Mange av innsiktene tar jeg med meg inn i samarbeidet med produsenter. Forskjellen er at de kreative ideene nå i større grad oppstår ved veven eller arbeidsbordet enn på skjermen, og det preger også objektene som kommer ut av prosessen.
Når jeg tenker på et Kristine Five Melvær-objekt, ser jeg for meg farger og fargekombinasjoner. Dette er du god til! Hvilken rolle har farger i arbeidene dine, og har de alltid hatt denne rollen? Har du en palett eller enkeltfarge som du kjenner ekstra sterkt for, og som er blitt en slags følgesvenn? Tusen takk! Farger har alltid vært viktig for meg, fra jeg var veldig liten. På Steinerskolen ble dette forsterket – der tar man farger på alvor og forholder seg til en mye større palett enn standardfargene til industrien. Jeg tenker at visuelt språk er litt som verbalt språk – det du lærer tidlig blir som et morsmål, en integrert del av deg som er mer intuitiv enn det du lærer senere.
I noen av prosjektene mine er farger selve kjernen og utgangspunktet for resten av de visuelle grepene, blant annet i flere av seriene mine for Røros Tweed. Når jeg finner en kombinasjon som sitter, og fargene begynner å synge sammen, kjenner jeg det nesten fysisk.
Når jeg finner en kombinasjon som sitter, og fargene begynner å synge sammen, kjenner jeg det nesten fysisk.
Jeg er egentlig mer opptatt av fargekombinasjoner enn av enkeltfarger. En farge eksisterer jo aldri alene, den blir definert av fargene rundt seg. Den samme blåfargen kan oppleves helt forskjellig avhengig av hva den står ved siden av.
Jeg har derfor ikke én farge eller en fast palett jeg vender tilbake til. Det viktigste for meg er å finne den kombinasjonen som føles riktig for akkurat det objektet jeg jobber med. Der stoler jeg mye på magefølelsen.
Tospann: Vasen Oui formga Kristine sammen med ektemannen Torbjørn Anderssen, designer i Anderssen & Voll, da de skulle gifte seg. Foto: Erik Five Gunnerud
Du er gift med Torbjørn Anderssen og dermed den ene halvparten av et ytterst skapende par. Dere jobber med hver deres prosjekter, men jeg regner med at det å være i samme bransje og yrke kan være til nytte for begge to. Blir det mye jobbprat på hjemmebane? Ja, det blir jo litt hver dag, selv om det er mer fokus på barna våre. Vi er begge lidenskapelig opptatte av det vi driver med, og det er fint å forstå hverandres prosesser og virkelig kunne kjenne med hverandre i oppturer og nedturer. Vi deler også en del inspirerende opplevelser på fritiden.
Dere lagde vasen Oui sammen i forbindelse med at dere giftet dere. Er det planer om å samarbeide igjen, eller trives du/dere best med å ha egne prosjekter? Det var fint å designe vasen sammen, og prosessen ble et symbol på giftemålet. Men vi synes det fungerer veldig bra å jobbe hver for oss. Jeg tror det er lettere å være rause med hverandre når prosessene våre er helt uavhengige. Og det er fint å møtes på ettermiddagen og fortelle om hver våre dager. Vi snakker om prosjektene vi driver med, men vi har respekt for hverandres prosesser og ønsket om eierskap til egne idéer. Vi blander oss ikke inn med mindre den andre inviterer til det.
Designeryrket innebærer å stå på egne ben, samarbeide med ulike produsenter, sikkert lange dager og mye selvstendighet, kanskje også usikkerhet. Hva er det som du liker best og minst med jobben din? Det beste er å få jobbe kreativt og utvikle seg. Det er også tilfredsstillende når jeg har jobbet lenge med noe og arbeidet materialiserer seg og enten blir som jeg har sett for meg eller overrasker meg positivt. Og jeg liker å jobbe med hyggelige og flinke folk som kan noe annet enn meg. Jeg liker best de dagene jeg får jobbe mest kreativt, og minst de dagene det blir mye administrasjon. Kontraktsforhandlinger og regnskap kommer langt ned på listen.
Planer fremover? Jeg fortsetter i det tekstile sporet utover høsten, både med Textile Vessels, tekstile produkter og en større installasjon.
Står stødig: Kristine Five Melvær er både grafisk designer og industridesigner, noe hun ser som en styrke i arbeidet. Designeren bor med familien på Bolteløkka, mens atelieret hennes ligger en liten reisevei lenger vest i Oslo. Foto: Torbjørn Anderssen
Ti kjappe med Kristine Five Melvær
Hva gir en god start på dagen? Torbjørn kverner bønner og vekker meg med en kopp god kaffe. Jeg drikker den gjerne på balkongen, eller med en trøtt unge på fanget.
Favorittfrokosten? En frokostbuffét på et godt hotell. Jeg liker å ha god tid og kunne forsyne meg flere ganger. Hvis jeg får muligheten er jeg en ekstremt treg spiser, så treg at venninnene mine ler av det.
Hvilket møbel eller gjenstand hjemme vil du aldri kvitte deg med? Ingenting slår affeksjonsverdi. Albumene som moren min har laget til meg (et for hvert år) og ting og kort barna våre har laget.
Arbeidsantrekk? Noe løst og luftig som er lett å veve i – for eksempel en oversized skjorte i kram bomull og myke linbukser.
Hverdagsluksus som setter gullkant på tilværelsen? Å veve på TC2-veven min, drikke en god kombucha eller redde meg inn med en taxi hvis jeg får dårlig tid.
Hva er det beste øyeblikket på sommerdagen? Å slappe av i en hengekøye med et barn i armkroken, eller få en rolig morgenstund med håndarbeid og bris i luggen.
Hvilken designer (levende eller død) gir deg mest inspirasjon? Det er vanskelig å velge én, og særlig hvis vi tar med de døde. Blant de nålevende: Hella Jongerius, Patricia Urquiola og Ronan Bouroullec.
Sandstrand eller svaberg? Sandstrand.
Hva gleder du deg mest til i tiden fremover? Sommerferie!
